Category: Ut på tur
Gikk en tur på stien
Høydekurver
Intro
Hvordan blir de egentlig til, disse brune/oransje strekene på kartet som kalles høydekurver, og hva prøver de å fortelle oss om terrenget? Høydekurver er en måte å fremstille terrengets åser, daler og fjell på et flatt kart. Slike kart kalles vanligvis for topografiske kart, og meningen med slike kart er å gi brukeren best mulig oversikt både over terrenget og eventuelle bygninger, veier og lignende. Høydekurver kalles også koter, og hver kote representerer en gitt høyde over havet.
Avstanden i høydemeter mellom kotene varierer fra kartserie til kartserie og kalles ekvidistanse. Dersom ekvidistansen er 20 meter vil det være 20 meters høydeforskjell fra en kote til nabokoten. Om det går oppover eller nedover kan du finne ut ved å se på topper og vann rundt området du er interessert i. De fleste topper av en viss størrelse er merket med høyde over havet, som står med svart skrift i nærheten av toppen. Vann er også ofte merket med et tall i blått, og i motsetning til hva man kanskje skulle tro så er det ikke dybden på vannet men høyden over havet ved normal vannstand. Med litt er faring er det vanligvis lett å se om et område er en dal eller en topp. Nullpunktet for høydekurvene er havet, så om et vann er merket med 16 og ekvidistansen er 20 meter vil den første koten over vannet være bare 4 meter høyere enn vannflaten, mens den neste er 24 meter høyere.
Karttegn
Forklaring til karttegn. Jeg finner stadig oftere kart uten tegnforklaring, så her er noen av de vanligste. Flere blir lagt til etterhvert.
CKurs Lian
Orientering og syltetøy

Dagens medlemsmøte skulle egentlig handle om orientering. Jeg kom litt sent oppover til Fongen da jeg var på et møte først og måtte ordne noen greier, men jeg kom meg da ut sammen med Cathrine og Emma. Ikke verst å være på sin første orienteringstur før man er blitt 3 måneder. Vi hadde utspekulerte planer om å ta iallefall 3 poster og være kjapt tilbake for å steike (og spise) vafler. Nå var det bare det at det var så alvorlig mye blåbær ved post 60, at kartet ble tatt ut og kartmappa fyllt med blåbær og krekebær. Til slutt kom vi oss videre mot neste post etterhvert, med et par plukkestopp på veien. Etter post 59 og 61 fikk vi følge av Rikke, og da måtte vi nesten ta en post til, så vi satte kursen mot post 62. Vel tilbake på Fongen var vaffelsteikinga starta. Det er heldigvis noen som tar ansvar i fagleder vaffels fravær 🙂
Bærene ble rensket for de verste greinene og bladene, og rørt sammen til syltetøy sammen med noen skjeer sukker. Smakte fortreffelig.
Flere ATV-bilder

Var ute og kjørte igjen i dag sammen med Lars. Svein Arne tok noen bilder mens vi drev med bakketrening. Forholdene var ideelle for trening, med regnbyger og akkurat passe sleipt på bakken. Fikk god bruk for erfaringene fra traktorkjøring med stein og ved lenger nede på vestlandet.
Lars tok noen bilder når jeg kjørte gjennom en smal, gjørmete og nesten tørr bekk. Vi var noget skeptiske når vi starta, men vi hadde da alltids vinsjen om ting skulle gå dårlig. Underlaget blei vitenskapelig testa ved å kaste ei colaflaske ned på sanden fra stor høyde, noe som viste at underlaget stort sett var fast. Vi sjekka også at det var rikelig med passende trær å feste vinsjen i. For sikkerhets skyld kjørte vi denne uten passasjer på hengeren. Det begynte bra, maskina tar seg bemerkelsesverdig godt frem og lar seg ikke videre affisere av høye kanter og dype hull så lenge to av hjula står sånn noenlunde støtt. Så oppdage vi plutselig et gjørmehull vi ikke hadde sett på synfaringa. Oppi dette lå det et bildekk på felg, som jeg i min dårskap tenkte at ble en fin planke å kjøre på. Desverre viste det seg at hullet var noe dypere enn jeg trodde, slik at dekket begynner å snu seg rundt og holder på å havne på tvers under maskinen. Det ble derfor stans for å fjerne det, og ruta hadde akkurat blitt ennå vanskeligere.På et sted sto jeg med en fot på stigbrettet og en annen i veggen på bekken for å unngå at ATV-en glei nedi ei grøft, men vi kom da gjennom til slutt.
Nesten synd at vi ikke satte oss fast. Man kan få overdreven tro på egne evner av sånt, men det må sies at det skal en del til å sette seg fast med den greia om man tenker før man kjører. Det skumle er utforbakker med last på tilhengeren. Den har nemlig ikke bremser, så er det bratt nok klarer ikke atv-en å bremse nok til å holde den igjen. Vi forsøkte å stanse midt i en rimelig bratt bakke med en person på hengeren, men det lot seg ikke gjøre. Jeg kjørte da rimelig forsiktig nedover i første gir, med firehjulstrekken av slik at man får styre for og bakbrems uavhengig av hverandre, og bremsa slik at farten var rimelig lav da jeg forsøkte å stoppe. Eneste resultatet var at maskinen ble dytta fremover mot kanten av stien med fire stive hjul. Man kan selvsagt snu og vinsje seg ned om nødvendig, men ellers er det nok en fordel å ha klar bane slik at man slipper å stoppe før man er nede.
Gøy var det iallefall 🙂
ATV Opplæring
Skylark B ekspedisjonen
På en Fongenvakt i påsken 2008 satt vi og funderte på hvor dagens skipatrulje skulle gå, da noen foreslo å gå til Skylark B. Det er et sted som er merket av på løypekartet for Bymarka i Trondheim som severdighet, uten noe særlig mer beskrivelse, men noen mente det var en plakett av noe slag. Vi kom frem til stedet og tråkket rundt der ei lita stund, uten å se snurten av noen plakett. Et par dager seinere satte en ny gjeng ut, utstyrt med posisjonog gps og etter å ha sett et bilde av plaketten. Den er satt opp til minne om en illegal radiosender som var i bruk under andre verdenskrig, deravn navnet Skylark b som var kallesignalet. Den ble til slutt peilet inn av tyskerne, og operatørene som ble fanget ble sendt i konsentrasjonsleir der flere av dem døde. Plaketten ble satt opp 1998.09.26 på initiativ av NRRL.
Den andre gruppa fant derimot heller ikke plaketten, på tross av denne informasjonen, de fant derimot en død elg. Det antas som lite sannsynlig at elgen hadde vært der så lenge, kanskje den var offer for en streifulg?
Noen sa at plaketten sikkert var dekket av snø, at det var derfor vi ikke fant den. Ikke så rart at stedet er godt skjult forresten, det var vel hele poenget. Livet gikk videre, men det faktum at vi ikke klarte å lokalisere den gnagde bak i underbevisstheten ett sted.
Når snøen forvant i marka kom derfor tanken på Skylark B frem igjen, og 2008.06.22 la jeg i vei for å titte. Jeg traska rundt i området en lita tund, men klarte heller ikke denne gangen å lokalisere den, så jeg traska videre og tok en snartur opp på Herbernheia. Når jeg kom hjem, studerte jeg GPS-loggen og tok ut en ny posisjon fra kartet. Jeg kom etter hvert frem til at den måtte ligge lenger oppe i skrenten enn jeg hadde vært. Denne skrenten var ganske bratt og sleip, så jeg hadde ikke klatret så langt opp.
2008.06.26 la jeg i vei igjen, med håp om at det skulle gå bedre denne gangen. Jeg er ganske beryktet i enkelte kretser for min dårlige stedssans, så jeg burde vel holdt det for meg selv at jeg ikke fant den på første forsøk. Denne gangen startet ikke så mye bedre. På vei oppover mot området traff jeg på en gjeng olme stuter på stien. Jeg sto og funderte på om jeg burde gå rundt, men de roet seg etter hvert og lot meg passere. Forståelig at de er irritable forresten, på den forrige runden var jeg vitne til at ei ku nesten ble påkjørt av to syklister, med omfattende rauting og sykkelbjelleklirring som resultat. Kyr er vanligvis bedagelige dyr som ikke lar seg affisere av så mye, men ungstuter er noe annet.
Jeg fortsatte videre og tok ut en kompasskurs fra enden av stien til den nye posisjonen. Denne gangen fortsatte jeg bare rett oppover i ura, og gikk rett på plaketten. Den er ikke så enkel å se lenger, overflaten er ganske patinert.
Litt rart å tenke på at omtrent på dette stedet satt karene og morset meldinger til England, mens de bekymret seg for at tyskerne skulle dukke opp bak buskene.
Fikk tatt noen bilder før jeg traska ned igjen. Utsikten og været var upåklagelig, men mengden mygg, knott og fluer gjorde det ganske uutholdelig å stå stille i skyggen.
Utsikten fra plaketten:
Utsikt til plaketten fra bakkenivå. Den er inni buskaset der et sted: