Var ute og kjørte igjen i dag sammen med Lars. Svein Arne tok noen bilder mens vi drev med bakketrening. Forholdene var ideelle for trening, med regnbyger og akkurat passe sleipt på bakken. Fikk god bruk for erfaringene fra traktorkjøring med stein og ved lenger nede på vestlandet.
Lars tok noen bilder når jeg kjørte gjennom en smal, gjørmete og nesten tørr bekk. Vi var noget skeptiske når vi starta, men vi hadde da alltids vinsjen om ting skulle gå dårlig. Underlaget blei vitenskapelig testa ved å kaste ei colaflaske ned på sanden fra stor høyde, noe som viste at underlaget stort sett var fast. Vi sjekka også at det var rikelig med passende trær å feste vinsjen i. For sikkerhets skyld kjørte vi denne uten passasjer på hengeren. Det begynte bra, maskina tar seg bemerkelsesverdig godt frem og lar seg ikke videre affisere av høye kanter og dype hull så lenge to av hjula står sånn noenlunde støtt. Så oppdage vi plutselig et gjørmehull vi ikke hadde sett på synfaringa. Oppi dette lå det et bildekk på felg, som jeg i min dårskap tenkte at ble en fin planke å kjøre på. Desverre viste det seg at hullet var noe dypere enn jeg trodde, slik at dekket begynner å snu seg rundt og holder på å havne på tvers under maskinen. Det ble derfor stans for å fjerne det, og ruta hadde akkurat blitt ennå vanskeligere.På et sted sto jeg med en fot på stigbrettet og en annen i veggen på bekken for å unngå at ATV-en glei nedi ei grøft, men vi kom da gjennom til slutt.
Nesten synd at vi ikke satte oss fast. Man kan få overdreven tro på egne evner av sånt, men det må sies at det skal en del til å sette seg fast med den greia om man tenker før man kjører. Det skumle er utforbakker med last på tilhengeren. Den har nemlig ikke bremser, så er det bratt nok klarer ikke atv-en å bremse nok til å holde den igjen. Vi forsøkte å stanse midt i en rimelig bratt bakke med en person på hengeren, men det lot seg ikke gjøre. Jeg kjørte da rimelig forsiktig nedover i første gir, med firehjulstrekken av slik at man får styre for og bakbrems uavhengig av hverandre, og bremsa slik at farten var rimelig lav da jeg forsøkte å stoppe. Eneste resultatet var at maskinen ble dytta fremover mot kanten av stien med fire stive hjul. Man kan selvsagt snu og vinsje seg ned om nødvendig, men ellers er det nok en fordel å ha klar bane slik at man slipper å stoppe før man er nede.
Gøy var det iallefall 🙂
