På en Fongenvakt i påsken 2008 satt vi og funderte på hvor dagens skipatrulje skulle gå, da noen foreslo å gå til Skylark B. Det er et sted som er merket av på løypekartet for Bymarka i Trondheim som severdighet, uten noe særlig mer beskrivelse, men noen mente det var en plakett av noe slag. Vi kom frem til stedet og tråkket rundt der ei lita stund, uten å se snurten av noen plakett. Et par dager seinere satte en ny gjeng ut, utstyrt med posisjonog gps og etter å ha sett et bilde av plaketten. Den er satt opp til minne om en illegal radiosender som var i bruk under andre verdenskrig, deravn navnet Skylark b som var kallesignalet. Den ble til slutt peilet inn av tyskerne, og operatørene som ble fanget ble sendt i konsentrasjonsleir der flere av dem døde. Plaketten ble satt opp 1998.09.26 på initiativ av NRRL.

Den andre gruppa fant derimot heller ikke plaketten, på tross av denne informasjonen, de fant derimot en død elg. Det antas som lite sannsynlig at elgen hadde vært der så lenge, kanskje den var offer for en streifulg?
Noen sa at plaketten sikkert var dekket av snø, at det var derfor vi ikke fant den. Ikke så rart at stedet er godt skjult forresten, det var vel hele poenget. Livet gikk videre, men det faktum at vi ikke klarte å lokalisere den gnagde bak i underbevisstheten ett sted.
Når snøen forvant i marka kom derfor tanken på Skylark B frem igjen, og 2008.06.22 la jeg i vei for å titte. Jeg traska rundt i området en lita tund, men klarte heller ikke denne gangen å lokalisere den, så jeg traska videre og tok en snartur opp på Herbernheia. Når jeg kom hjem, studerte jeg GPS-loggen og tok ut en ny posisjon fra kartet. Jeg kom etter hvert frem til at den måtte ligge lenger oppe i skrenten enn jeg hadde vært. Denne skrenten var ganske bratt og sleip, så jeg hadde ikke klatret så langt opp.

2008.06.26 la jeg i vei igjen, med håp om at det skulle gå bedre denne gangen. Jeg er ganske beryktet i enkelte kretser for min dårlige stedssans, så jeg burde vel holdt det for meg selv at jeg ikke fant den på første forsøk. Denne gangen startet ikke så mye bedre. På vei oppover mot området traff jeg på en gjeng olme stuter på stien. Jeg sto og funderte på om jeg burde gå rundt, men de roet seg etter hvert og lot meg passere. Forståelig at de er irritable forresten, på den forrige runden var jeg vitne til at ei ku nesten ble påkjørt av to syklister, med omfattende rauting og sykkelbjelleklirring som resultat. Kyr er vanligvis bedagelige dyr  som ikke lar seg affisere av så mye, men ungstuter er noe annet.
Jeg fortsatte videre og tok ut en kompasskurs fra enden av stien til den nye posisjonen. Denne gangen fortsatte jeg bare rett oppover i ura, og gikk rett på plaketten. Den er ikke så enkel å se lenger, overflaten er ganske patinert.
Litt rart å tenke på at omtrent på dette stedet satt karene og morset meldinger til England, mens de bekymret seg for at tyskerne skulle dukke opp bak buskene.
Fikk tatt noen bilder før jeg traska ned igjen. Utsikten og været var upåklagelig, men mengden mygg, knott og fluer gjorde det ganske uutholdelig å stå stille i skyggen.

Utsikten fra plaketten:

Utsikt til plaketten fra bakkenivå. Den er inni buskaset der et sted: