Vestnorsk Kystulg (lupus alces litus)

Leveområde:

Den vestnorske kystulgen lever som navnet tilsier i langs kysten av vestnorge. Den liker seg best i trange fjorder, gjerne på steder der det er tett skog ved stranda, hvor den lett finner ly for vær og vind og kan gjemme seg. Kystulgen har vært observert så langt nord som Nord-Trøndelag, men er helst å se lenger sør. Den kan trekke oppover i elver når det er mye laks/ørret, men den oppholder seg stort sett langs saltvann.

Utseende:

Den vestnorske kystulgen kan best beskrives som en litt stor ulv med skålgevir (som innlandsulg, bare mindre). Den har markert store poter og spisse tenner, og en noe flatere snute enn ulven. Kystulgen har også svømmehud mellom tærne. Fra 0,75-1,25 meter høy som voksen. Lang hale. Den har grå pels. Dyr som er yngre enn 2 år har den mer eller mindre markerte sorte flekker i pelsen.

 Gemytt:

Kystulgen er den mest aktive ulgarten.  Den kan bevege seg i stor hastighet, både til lands og til vanns. Kan være under vann i 10-15 minutter uten å måtte gå opp for å puste.  Aktiv både dag og natt, men primært et skumringsdyr.

Som alle andre ulgarter liker den å ha det behagelig. Den er mer hardfør enn innlandsulgen, men blir det for mye is og snø så går den i hi, gjerne i en hule. Den går ikke i dvale, men aktiviteten er lav i vintermånedene.

Matvaner:

Stort sett fisk og skalldyr, men kan  ta enkelte smådyr som hare og mus samt noe grøntfor om vinteren. Liker spesielt makrell og sild, og den tar krabbe og andre krepsdyr. Sier heller ikke nei takk til småsel om den skulle klare å få fatt i det. Den samler mat til vinteren i hulene sine ved å grave den ned. Vinterdietten består helst av gress og nøtter, og frukt om den får fatt i det. Den er en aktiv plommetjuv i enkelte områder.