Med offentlig tilgjengelige vektorbaserte topografiske kart fra internett i OziExplorer har det blitt betydelig enklere å generere/skrive ut kart over søketeiger med passende detaljnivå, og man kan få utskrift med inntegnet teig om tiden tillater det. Dette gir en fleksibilitet og presisjon som var utenkelig med det gamle bitmap/raster M711 kartet fra 1998 vi benyttet før. Det er dog noen ulemper med de nye vektorkartene. Først den åpenbare begrensingen: dersom du ikke har nettilkobling så har du heller ikke noe kart. Videre får man sjelden skalering til å stemme ved utskrift (gjelder også rasterkart), og detaljnivå varierer mellom forskjellige zoom-nivå. En sti kan eksistere på nivå 10, forsvinne på nivå 11 og komme tilbake på nivå 14. Det samme gjelder navn og høydebenevnelser på vann, veinavn osv. Og selv om vektorkart kan blåses opp til en enorm størrelse, så har de sjelden same mengde detaljer som for eksempel et orienteringskart. Det kan også være andre kartdetaljer som kan være interessante å ha for hånden. Jeg går her gjennom prosessen med å tilpasse et kart til SAR bruk i OziExplorer. Som eksempelet bruker jeg et kart over skiløypene i bymarka vest for Trondheim. Bildene er hentet fra engelsk OziExplorer versjon 3.95.5q, men det skal fungere like bra i den norske utgaven. Pass på at lisenskoden er lagt inn riktig, ellers virker ikke funksjonene som brukes her.
Det er ikke lett å være teknisk anlagt. Jeg vil tro at vanlige mennesker som oppdager at krana på vasken på badet ikke virker ved leggetid gjør noe annet enn å ta frem verktøyet. Kanskje gir de opp å pusse tennene og går og legger seg, eller kanskje finner de en annen vask som virker. Så ser jeg for meg at de ringer rørleggeren dagen etter. Eller kanskje noen de kjenner med teknisk innsikt, noen som meg:
Det slår meg at når jeg overnatter på hotell og finner noe som ikke virker så blir jeg ikke irritert og ringer og skjeller ut resepsjonen. Jeg begynner å lure på om jeg har med meg riktig verktøy, eller noe som kan brukes som verktøy. Selv om virkeligheten ikke er som i Mc.Gyver der man kan bygge en atombombe med en sveitserkniv og nok gaffa, så er det utrolig hva som lar seg fikse med en binders, litt tape og delene fra en defekt kulepenn. Og om lyset går ringer jeg heller ikke, jeg tar med pæra ned i resepsjonen og lurer på om de har en sånn på lager. Eller om de er plagsomt hjelpsomme og kan tenkes å begynne å mase om å flytte meg til et anna rom eller hente en elektriker så drar jeg ned på nærmeste butikk og kjøper en passende pære 😛
Jeg har sikkert spart diverse hoteller for store summer. Jeg har reparert internettkontakter, stålamper, lekke vannkraner, defekte dørlåser og jeg vet ikke hva. Husker en gang jeg var i Bergen og opplevde det som kanskje er et mareritt for noen: i det man tar i dørhåndtaket for å gå ut av badet høres et dunk, og så står man igjen med håndtaket i hånda og et hull i døra der det skulle vært en stang som håndtaket satt fast i. En halvtime senere hadde jeg fått opp døra, reparert håndtaket, justert låsen slik at den viste rødt på utsiden når det var opptatt istedenfor grønt, og justert karmen slik at døra ikke subbet i teppet utenfor. Alt sammen ved hjelp av en gammel tannbørste og en femtiøring. Jeg kan liksom ikke la være. Det finnes en diagnose for sånne som meg. En alvorlig en med dystre framtidsutsikter og intet håp om å noensinne kunne føre et normalt liv. Jeg har “The Knack”:
Fra adressa.no, 2012.12.09:
Altså: om pasienten er bevisstløs utfører du hjertekompresjoner på korrekt måte, men om pasienten ikke puster, sett deg overskrevs på pasientens bein og utfør magekompresjoner???
(videoen det var linket til var forøvrig mer fornuftig 
)
Billen min burde visst hatt hjelm. Noen prøvde å tømme et lass stein på taket dens på vei ut mot Hitra. Tok bilde når eg nesten var ferdig med å rydde veien:
TW forsøker å lede finsøket på ville veier med kake 
Tindevegen:
Sjodalsvatnet:
Vågåvatnet, Nordherad
Trolldalen:
Ridderspranget:
http://www.norsknatur.no/boker/baksyv/ridder.htm
Var ute på jakt etter poster igjen. En fin tur, selv om det ble litt vått etterhvert så var det sol store deler av turen 
Den her var svært så fotogen, sto helt stille for fotografen.
Her må det utvilsomt ha vært troll på ferde, det lå rotveltede trær i flere retninger over et stort område:
Dog var jeg på vei mot post fem, men noe sier meg at dette ikke var rett post:
Jeg tok bilde av den for sikkerhets skyld, men klippesystemet ville ikke godta noen av svaralternativene 
En gammel portvinsflaske i et vindu
Blomstereng 
Første alarm: 09:45.
Hjemme igjen: 20:00.
Straks vi var ferdig med å spyle og vaske etter oppdrag 1 gikk det en ny alarm. På vei til oppdrag to fikk vi oppdrag tre og fire. De var kjapt ordnet men oppdrag 2 tok noe lengre tid. Det at årets Topp7 kom dagen etter en skikkelig rotbløyte hjalp ikke akkurat på forholdene hverken for bæring eller kjøring, det var glatt, sleipt og gjørmete stort sett over alt utenfor de gruslagte hovedstiene.
Fra innkjøringen av pasient 2:
Siste delen av bakken opp mot hovedstien var litt i overmåte blaut. Det ser kanskje tørt og fint ut på bildet, men når det er overvann på myra selv der den har over 30 grader helling, da er det vått da.
Utstyret var ikke akkurat rent og pent etterpå. Bilder fra en liten pause på korpshytta der PK serverte boller og kaffe 
Før vi fikk startet spyling og vasking måtte spaden frem for å ta det grøvste:
Var på Røros med RKU i helga, og det ble tid til litt sigthseeing når eg først var der.
Røros kirke sett fra kongelosjen:
Utsikt fra klokketårnet:
På veien fra Røros til Tydal:
Stuggusjøen?:
