The knack

Det er ikke lett å være teknisk anlagt. Jeg vil tro at vanlige mennesker som oppdager at krana på vasken på badet ikke virker ved leggetid gjør noe annet enn å ta frem verktøyet. Kanskje gir de opp å pusse tennene og går og legger seg, eller kanskje finner de en annen vask som virker. Så ser jeg for meg at de ringer rørleggeren dagen etter. Eller kanskje noen de kjenner med teknisk innsikt, noen som meg:

Det slår meg at når jeg overnatter på hotell og finner noe som ikke virker så blir jeg ikke irritert og ringer og skjeller ut resepsjonen. Jeg begynner å lure på om jeg har med meg riktig verktøy, eller noe som kan brukes som verktøy. Selv om virkeligheten ikke er som i Mc.Gyver der man kan bygge en atombombe med en sveitserkniv og nok gaffa, så er det utrolig hva som lar seg fikse med en binders, litt tape og delene fra en defekt kulepenn. Og om lyset går ringer jeg heller ikke, jeg tar med pæra ned i resepsjonen og lurer på om de har en sånn på lager. Eller om de er plagsomt hjelpsomme og kan tenkes å begynne å mase om å flytte meg til et anna rom eller hente en elektriker så drar jeg ned på nærmeste butikk og kjøper en passende pære 😛

Jeg har sikkert spart diverse hoteller for store summer. Jeg har reparert internettkontakter, stålamper, lekke vannkraner, defekte dørlåser og jeg vet ikke hva. Husker en gang jeg var i Bergen og opplevde det som kanskje er et mareritt for noen: i det man tar i dørhåndtaket for å gå ut av badet høres et dunk, og så står man igjen med håndtaket i hånda og et hull i døra der det skulle vært en stang som håndtaket satt fast i. En halvtime senere hadde jeg fått opp døra, reparert håndtaket, justert låsen slik at den viste rødt på utsiden når det var opptatt istedenfor grønt, og justert karmen slik at døra ikke subbet i teppet utenfor. Alt sammen ved hjelp av en gammel tannbørste og en femtiøring. Jeg kan liksom ikke la være. Det finnes en diagnose for sånne som meg. En alvorlig en med dystre framtidsutsikter og intet håp om å noensinne kunne føre et normalt liv. Jeg har “The Knack”:

One thought on “The knack”

Comments are closed.