Med offentlig tilgjengelige vektorbaserte topografiske kart fra internett i OziExplorer har det blitt betydelig enklere å generere/skrive ut kart over søketeiger med passende detaljnivå, og man kan få utskrift med inntegnet teig om tiden tillater det. Dette gir en fleksibilitet og presisjon som var utenkelig med det gamle bitmap/raster M711 kartet fra 1998 vi benyttet før. Det er dog noen ulemper med de nye vektorkartene. Først den åpenbare begrensingen: dersom du ikke har nettilkobling så har du heller ikke noe kart. Videre får man sjelden skalering til å stemme ved utskrift (gjelder også rasterkart), og detaljnivå varierer mellom forskjellige zoom-nivå. En sti kan eksistere på nivå 10, forsvinne på nivå 11 og komme tilbake på nivå 14. Det samme gjelder navn og høydebenevnelser på vann, veinavn osv. Og selv om vektorkart kan blåses opp til en enorm størrelse, så har de sjelden same mengde detaljer som for eksempel et orienteringskart. Det kan også være andre kartdetaljer som kan være interessante å ha for hånden. Jeg går her gjennom prosessen med å tilpasse et kart til SAR bruk i OziExplorer. Som eksempelet bruker jeg et kart over skiløypene i bymarka vest for Trondheim. Bildene er hentet fra engelsk OziExplorer versjon 3.95.5q, men det skal fungere like bra i den norske utgaven. Pass på at lisenskoden er lagt inn riktig, ellers virker ikke funksjonene som brukes her.
You are currently browsing the archive for the RKH category.
Billen min burde visst hatt hjelm. Noen prøvde å tømme et lass stein på taket dens på vei ut mot Hitra. Tok bilde når eg nesten var ferdig med å rydde veien:
TW forsøker å lede finsøket på ville veier med kake 
Første alarm: 09:45.
Hjemme igjen: 20:00.
Straks vi var ferdig med å spyle og vaske etter oppdrag 1 gikk det en ny alarm. På vei til oppdrag to fikk vi oppdrag tre og fire. De var kjapt ordnet men oppdrag 2 tok noe lengre tid. Det at årets Topp7 kom dagen etter en skikkelig rotbløyte hjalp ikke akkurat på forholdene hverken for bæring eller kjøring, det var glatt, sleipt og gjørmete stort sett over alt utenfor de gruslagte hovedstiene.
Fra innkjøringen av pasient 2:
Siste delen av bakken opp mot hovedstien var litt i overmåte blaut. Det ser kanskje tørt og fint ut på bildet, men når det er overvann på myra selv der den har over 30 grader helling, da er det vått da.
Utstyret var ikke akkurat rent og pent etterpå. Bilder fra en liten pause på korpshytta der PK serverte boller og kaffe 
Før vi fikk startet spyling og vasking måtte spaden frem for å ta det grøvste:
Var på Røros med RKU i helga, og det ble tid til litt sigthseeing når eg først var der.
Røros kirke sett fra kongelosjen:
Utsikt fra klokketårnet:
På veien fra Røros til Tydal:
Stuggusjøen?:
Eg sto visst eigentleg ikkje på vaktutkallinga, men sidan eg hadde lova resten av laget å ta med egg til frukosten hadde eg ikkje noko anna val enn å komma meg opp og dra til depot. Vel framme oppi spinaten og i full gang med steiking av egg og bacon viste det seg at me mangla ein viktig del av kjøkkenutstyret. På tross av rykte om at isskjei var det einaste ein mangla der oppe så klarte me nemlig ikkje å lokalisera steikespaden. Dette på tross av at med aktiviserte heile vaktlaget til å utføra punktsøk i alle skap og skuffer. Kniv og skjerefjøla glimra og med sitt fråvær, og når AL har dradd med seg ein svær kloss med bacon er dette og nødvendig utstyr. Etter kvart blei søketeig oppvaskmaskin utdelt. Der kom vårt første og einaste funn, det var der knivane og skjerefjøla gjømte seg. I tillegg fant me noko uventa. Ikkje bare var dei nemnte knivar og skjerefjøla der, men mellom glas og tallerkar låg den her:
Nokon trenger tydeligvis en oppvaskmaskin-utsjekk. Etter kvart avslutta me aksjonen sidan alle søketeigar var avsøkte med finsøk minst to gonger, og me begynte å leita etter alternative metodar for å få snudd egga i staden. Frukost skulle me ha okke som, og sidan både kniv og skjærebrett var lokalisert var det bare å setja i gong bacon-strimlinga og få fart på egga.
Var ute og rusla en tur i løypa en søndag ettermiddag. Første gang vi har hatt både trugepatrulje og skipatrulje tror jeg 
.
På tross av det fine været hadde jeg nesten løypene for meg selv.
Fotopause
På vei inn i øvingsområdet langs scootersporene.
Vender nesa mot Lille-Gråkallen igjen og rusler tilbake til hytta og bilen for å dra og hente skipatruljen.
Det var kaldt, det var glatt og det regnet hele tiden. Likevel var det en sånn noenlunde fin tur 
I et par år har jeg eksperimentert med metoder for å koble en scooterslede bak på en ATV med kulekobling. Dette for å kunne bruke ATV med belter i RK sammenheng også når det er for mye snø til å dra med seg en tilhenger på hjul.
Denne versjonen består av et rør som er påmontert en standard kulekobling i den ene enden. Den andre enden er banket flat for at den skal passe over standardkoblingen på sleden, og for at den ikke skal vri seg. Røret et er galvanisert stålrør med en diameter på 50mm og en godstykkelse på 2mm. Kulekoblingen er festet med 2 gjennomgående M10 bolter med låsemutter og skiver. Innfestingen til sleden består av en gjenomgående M12 bolt som går igjennom “œøyet” på standardkoblingen, og en U-klemme som hektes bak denne for å sørge for at den ikke vrir seg. Her skulle jeg egentlig ha brukt 2 M8 bolter, men når jernvaren er stengt tar man det man finner i skuffen.
Koblingen består av et rør med fem hull som er hamret flatt i den ene enden. De to store hullene til venstre (12mm) brukes for å feste kulekoblingen. Hullet i midten til høyre (12mm) brukes til den gjennomgående bolten som holder sleden fast. De to små hullene til høyre (8mm) brukes til u-klemmen.
Det største problemet har vært å få boret hullene. Jeg er ikke så heldig at jeg har tilgang på et mekanisk verksted, eller for den saks skyld en liten søyleboremaskin, så dette er boret på frihånd. I løpet av prosjektet har jeg slitt ut og knekket noen bor, før jeg ga opp og kjøpte svindyre bor i “œindustrikvalitet” fra Jula. Det var vel verdt pengene, selv om tre bor kostet meg det samme som et helt borsett av vanlig kvalitet.
Ser frem til å få testet dette på snøen i vinter 🙂
