Et dikt om sambandsutstyr. Hadde urfremføring på julebordet til TRKH 2008.12.06. Antas å være et resultat av for mange seine kvelder på huset og den endeløse bablinga på samband under levangeraksjonen…

Ode til en repeater

I flere år har den stått oppå et fjell
Og blidt formidlet samtaler morgen som kveld
Pip – pip sa den, hvert femte minutt
“Batteriet mitt har ennå ikke tatt slutt”

Før lyste statuslampa så rolig og grønt
Den ga en edderkopp lys og jagde bort skrømt
Men nå blinker lampa iltert og rødt
den skremte en snømus på jakt etter en nøtt

I går målte batteriet 14,4
og alt ble oppfattet som normalt
I dag holder det kun 9,3
og noe er så forferdelig galt.

Hva var det som skjedde
og hva er den lukta?
En råtten gjedde
nede i bukta?

Å nei!
Det ene batteriet er dødt
Det er derfor
ladelampa blinker rødt.

Hva gjør jeg nå?
Jeg kommer til å dø!
Allerede begravd
Under 6 fot snø.

Ingen har vært her på flere år,
Er det fortsatt noen som vet hvor jeg står?
Det ble litt sørgelig, men ikke fortvil
Snart kommer Jan Evensen med nytt batteri

– Jan Kåre Lokna