If you feel like you have nothing to say, you should probably blog about it
Bærvettreglene
Legg ikke ut på bærtur uten trening. Forsøk med en liten tur rundt huset først. Deretter kan du oppgradere til en liten tur i hagen, og så videre. Eller du kan melde deg inn i et politisk parti. Der er folk på bærtur stadig vekk, og det gis opplæring i hvordan man drar på bærtur og hvem man skal skylde på dersom man dummer seg ut.
Meld fra hvor du går. Selv om du skal til verdens hemmeligste moltemyr. Om du ikke engang stoler på dine pårørende har du et psykisk problem og bør oppsøke din fastlege for hjelp istedenfor å dra på bærtur. Eventuelt bør du ta kontakt med politiet om dine pårørende virkelig er slike fæle mennesker som sprer informasjon om hemmelige moltemyrer til tante Aina som vi ikke liker.
Sjekk værmeldingen på nett før du går, og vis respekt for været. Desto verre vær, dess mindre sjanse for at nevnte tante Aina orker å følge etter for å prøve å finne ut hvor moltemyra ligger. Kuling og sluddbyger er ideelle forhold for å dra på bærtur.
Vær rustet selv på korte turer. Du vet aldri når du plutselig opplever at alle moltene er modne på en gang. Ta med den store sekken, og fyll den med spann, bokser og poser. Og ta også med dugelig med niste og en vannflaske. Det er flaut å kollapse midt i moltefeltet på grunn av energimangel, og er du skikkelig ille ute kan du måtte spise av moltene for å holde deg i gang. Du klarer aldri å slå plukkerekorden til onkel Edward fra 1963 på den måten.
Lytt til erfarne bærplukkere, men tro ikke på et ord av det de sier. Ingen erfarne plukkere ville drømme om å avsløre hvor det er gode sjanser for å finne store mengder molter eller tyttebær.
Bruk kart og kompass, men pass på at du ikke noterer noe som helst på kartet. Du kan bite deg i nesen på at tante Aina lurer seg opp i sekken din neste gang hun kommer på besøk og tar bilde av kartene dine i fall du skulle ha merket av noe. Det beste er å ta med kart fra en annen kommune der det finnes ei skikkelig blautmyr full av knott, grevling og annet flygfan, og merke av denne myra med “masse molter”. Dette kartet bretter du pent sammen nederst i kartmappa. I say no more…
Det er best å ikke gå alene, men spør deg selv; stoler du egentlig på at ungene klarer å holde kjeft? Og hva med ektefellen? Pleier ikke hun/han å bli litt løsmunnet på fest? Om du absolutt må ha med noen er det best å sende dem av gårde på et annet felt noen kilometer unna og avtale møtested langt fra favorittmyra. Dette er for øvrig en god sjanse for å få tante Aina til å rote seg skikkelig bort, da det å skille lag for å gå forskjellige veier til mål er en av de vanligste årsakene til at folk roter seg bort i fjellet. Særlig om du overhode ikke har planer om å gå dit du avtalte å møtes. Når du kommer ned til bilen kan du i ro og mak melde tante Aina savnet, og håpe på at hjemturen blir så flau at hun hopper over bærturen neste år.
Vend i tide, det er ingen skam å snu om du plutselig oppdager den suspekte naboen som alltid maser om tyttebærtuer luskende i buskene. Dra isteden til et sted der du VET det ikke finnes annet enn krekling og falske tyttebær. Rot rundt en times tid, og så stopper du innom butikken på veien hjem og kjøper 5 kilo bær som du legger i ei bøtte og poster bilder av på Facebook når du kommer hjem. Dermed vil naboen sose rundt oppå myra der i flere dager før han gir opp.
Spar på kreftene. Husk at du skal kunne bære ned bærene også. Skulle du ryke på en monstersesong med mer bær enn du klarer å bære, pass på at du har mobildekning. Slep bærene minst en kilometer unna myra av sikkerhetsårsaker, om nødvendig i flere omganger. Så ringer du 112 og forteller at du er utslitt og ikke helt vet hvor du er, og så er det bare å vente på helikoptertransporten og insistere på å få med deg bærene hjem. En SeaKing har plass til flere hundre kilo bær, og selv luftambulansen får med noen dugelige spann.