Kjære mamma,

Troppslederen vår sa at alle måtte skrive hjem i tilfelle du så flommen på TV og ble bekymret. Vi har det bra. Ett telt og 2 soveposer var alt som ble spylt bort. Heldigvis var det ingen som druknet, for vi var alle oppe på fjellet og lette etter Kjell da det skjedde. Å ja, vær snill og ring til mora til Kjell og fortell at han har det bra. Han kan ikke skrive på grunn av gipsen.

Jeg fikk sitte på i en av politibilene mens vi lette. Det var tøft! Vi hadde aldri funnet ham hadde det ikke vært for lynet.
Ronny, troppslederen, ble sint på Kjell fordi han hadde dratt på haik uten å melde fra til noen. Kjell sa at han prøvde å gi beskjed, men det var under brannen så troppslederen fikk det nok ikke med seg. Viste du at om du tømmer bensin på bålet så vil kanna eksplodere? Den våte veden ville fortsatt ikke brenne, men ett av teltene tok fyr. Det samme gjorde noen av klærne våre. Jon kommer til å se rar ut til håret hans gror ut igjen.
Vi kommer hjem på lørdag dersom Ronny får reparert bilen. Det var ikke hans feil at den krasja. Bremsene virka fint når vi dro. Troppslederen sier at med en så gammel bil må du forvente at noe bryter sammen av og til; det er sikkert derfor han ikke får forsikring på den. Vi syns det er en flott bil. Han bryr seg ikke om vi er skitne, og når det er varmt får vi av og til lov til å sitte på bagasjelokket når han kjører. Det blir ganske varmt med 10 stykker i bilen. Han lot oss sitte i tilhengeren etter tur, til en politimann stoppa oss og sa at det ikke var lov. Troppsleder Ronny er en kjekk kar. Ikke vær redd, han er en god sjåfør. Faktisk lærer han Tobben å kjøre, men han får bare kjøre på sideveiene der det ikke er noe trafikk. Alt vi ser her oppe er traktorer og tømmerbiler.

I morges var alle ute og bada i vannet ved leiren og stupte fra klippene. Jeg fikk ikke være med fordi jeg ikke kan svømme, og Kjell var redd han ville synke på grunn av gipsen, så Ronny lot oss ta kanoen og padle over til den andre siden. Det var konge! Du kan fortsatt se noen av trærne under vann etter flommen. Troppslederen er ikke pirkete slik som noen av de andre lederne. Han maste ikke engang om redningsvester. Han bruker mesteparten av tida til å jobbe på bilen, så vi prøver å unngå å plage ham.

Gjett hva? Alle sammen har fått førstehjelpsmerket. Når David dykka i vannet og kutta seg i armen fikk vi se hvordan en tourniquet brukes.

Willy og jeg kasta opp. Troppsleder Ronny sa at det var sikkert bare matforgiftning etter den gamle kyllingen. Han sa de ble syke slik av den maten han fikk i fengselet. Jeg er så glad han ble vår troppsleder. Han sier at han fant ut hvordan ting kunne gjøres bedre mens han satt inne.

Jeg må stikke nå. Vi skal inn til byen og poste brevene våre og kjøpe ammunisjon. Bekymre deg ikke for meg. Vi har det fint.
Kjærlig hilsen din sønn,
Jan Kåre

P.S. Hvor lenge er det siden sist jeg fikk stivkrampesprøyte?