Jeg ble julen 2016 bedt om å hjelpe til med å lokalisere en grensestein som ikke hadde vært sett på rundt 30 år. En slik stein markerer grensa mellom to eiendommer. Man kan ofte se forseggjorte hugde grensesteiner langs kommune og fylkesgrenser, men for vanlige eiendomsgrenser er det oftest brukt naturstein. Da gjerne en flat eller avlang stein av en viss størrelse som er satt på høykant. Tradisjonelt skal den være omgitt av to “vitner”, da altså to mindre steiner på hver side av grensesteinen. Andre ofte brukte grensemerker i steindekte kystlandskap er kryss hogd inn fjellet. Disse skal da være dekket med en liten steinrøys for å beskytte merket mot å bli erodert og overgrodd. Eksempel på steinrøys:

Og under finner man et hogd kryss:

Denne var relativt enkel å finne, men neste merke i rekken var savnet, og ingen kunne huske å ha sett det på mange år.

En sjekk av offentlig tilgjengelige kommunekart viste at krysset i steinrøysa over lå langs grenselinja som var tegnet på kartet.

Søksmannskap ble dermed utstyrt med GPS og en omtrentlig posisjon på steinen basert på hvor det var en liten knekk i grenselinja til kommunen, noe som samsvarte med hvor man trodde steinen var. Dette var dog til ingen nytte, tross langvarig lusking i buskene ble den ikke funnet. Det var dermed nødvendig å gå mer metodisk til verks. Grenselinjen ble digitalisert og lagt inn på en noe større GPS sammen med kartet, slik at man kan følge streken på skjermen mens man lusker rundt. Det ble antatt at steinen var nedgrodd, så det bar ut i buskene utstyrt med GPS og skistav med karbidtupp for å kjenne etter stein under mosen. Vi tok utgangspunkt i den kjente steinrøysa vist over, og fulgte grensa til vi ikke lenger hadde fri sikt til den, selv med en viss høyde over bakken. Dette anga så ytterpunktet, da disse steinene skal være plassert slik at man kan se fra en stein til den neste. Etter en times romstering i og under brake, bak rotvelt og under buskfuru langs streken på skjermen ble steinen omsider avdekket. Den befant seg innunder en busk dekket av et tykt lag med mose. Her er den gravd frem.

Det er vanskelig å se på bildet, men den har også innhogd et kors på toppen. Vitnesteinene mangler dog, så her har noen enten nasket stein eller så har det vært slurvet med oppsettet. Det er selvsagt også mulig at vi ikke har gravd dypt nok.

I motsetning til det forrige merket viser GPSen at denne ligger et par meter sør for kommunens strek, men GPS-dekningen var såpass dårlig på grunn av vegetasjonen at det ligger innenfor feilmarginen.