Klokka 14:40 går alarmen. Noen har skada seg ute i spinaten og har behov for bistand. Jeg er på jobb og løper ned trappa 7 etasjer, hopper i bilen og kjører til depot hvor jeg ankommer ca 14:50. Setter i gang med å skifte, og i det jeg har lempa utstyret inn i ambulansen og skal til å koble på scooterhengeren blir oppdraget avblåst, den skadde har kommet seg til vei for egen maskin.Vi rydder, pakker og skifter igjen. Ca 15:10 sitter eg i bilen igjen. Svipper Sven-O hjemom, og akkurat i det eg har komme ned på veien igjen ringer PS1, nytt oppdrag. Leiteaksjon denne gangen. Utfører noen små C-momenter nede på veien som involverer bruk av nødblink, får snudd og henter Sven-O igjen. Ned på depot og inn for å skifte igjen. Pakker utstyr og kobler aksjonshengeren på ambulansen. Tar med Bil 4 og drar ned til Leirfossen for å opprette KO. Vi fyrer opp aggregatet og kobler opp alt utstyret. Jeg starter med klargjøring av sambandsutstyr mens Thomas og Sven-o legger planer. Finner ut at noen har rota bort den store ICE-antenna igjen, men med litt plundring får vi signal. Heldigvis var vi utendørs.
Så får vi melding om at politiet har ny etterretning, og kort tid etterpå blir den savnede funnet i god behold. Dermed er det nedrigging, og tilbake på depot for rydding og nedrigging. Den omtalte ICE-antenna er ikke å se noe sted. Så er det hjem for middag, og kanskje en liten ettermiddagslur…
Klokka 20:39 går alarmen igjen. Ny leiteaksjon, dement denne gangen. Rekker nesten å skifte klær før politiet finner den savna i god behold. Om ikke anna så begynner eg å bli dyktig på hurtigskifte av klær, og vi er noen racere på oppstart av aksjon.
Kan jo håpe at dette var alt for denne uka, men eg tviler 
Print This Post
Dagens medlemsmøte foregikk i all hovedsak utenfor Fongen, ei kjekk lita løype med vinteraktivitet. Dumme meg fikk aldri sosa meg til å ta bilder ute, men når vi skulle inn og drikke kakao og leke med bobleplast kom kameraet fram:
Print This Post
Sauer i hagen
Var nede i Sveio hos mamma og pappa på besøk i jula. Plutselig en ettermiddag hører jeg bjelleklang og breking utenfor vinduet. Ikke at det er så unormalt her ute i spinaten, men noe får meg til å titte ut vinduet. Og jo, tenkte jeg det ikke. Sauene er på feil side av gjerdet. Og ikke nok med det, det er feil sauer. Onkels sauer som pleier å traske utafor gjerdet har nemlig ikke bjeller. Jeg knipser et par bilder gjennom vinduet før jeg går ut. Der finner jeg naboens sauer, som er vel halvveis gjennom blomsterbedene, og ferdige med slyngplaneten under altanen. Jeg sniker meg rundt så jeg kommer fra rett side og spretter frem bak en busk. De gjør ikke noe særlig notis av meg til å begynne med. De nærmeste sauene snur på hodet og trasker litt til side, men stort sett tygger de videre. Det er først når jeg slår ut med armene og brøler ukvemsord at det blir fart på dem.
Det er for øvrig den mest effektive metoden for å jage sauer, i alle fall de i Sveio: trask bort til dem og slå ut med armene mens du brøler. Gjenta. De vil så bevege seg bort fra deg, og hastigheten avgjøres av hvor skremt de blir. De må ha syntes jeg så skummel ut, for de la på sprang det de maktet og rev ned julelysene som hang på et tre i hagen. De sprang ikke så langt dog. Jeg finner dem igjen halvveis nede i oppkjørselen. De fulgte i det minste veien, har tidligere rota rundt i brake og kratt for å få merakkelset ut. Jeg ytrer noen ord om at de hadde gjort seg bedre som fenalår før jeg stenger porten bak dem.
Senere blir jeg fortalt at andre naboer har gjort mislykkede forsøk på å skremme sauer ved å henge opp forepølse på portene rundt om kring. Det overrasker meg ikke at det feilet, så mye geit som det er i fårepølsene, men kanskje sauene egentlig er kannibaler? De hadde i alle fall spist forepølsa som noen hengte ut.
Print This Post
Bilder
Klokka var rundt 15 på ettermiddagen og jeg og Helge hadde tenkt oss ut for å se hvordan det var å kjøre ATV med belter i øvingsfeltet ute på Lånke. Linn ble med som fotograf, og vi dro lystig av gårde etter å ha lasta opp og tatt et pit-stop på Statoil. Turen utover gikk problemfritt, Linn sovna etter hvert som det blei varmt i bilen og våkna ikke før vi fant ut at vi hadde tatt feil avkjøring. Vi fant oss en fin snuplass (trodde vi) og satte i gang med å snu vogntoget.Det viste seg diverre å være noe mer snø en først antatt, tilhengeren sank gjennom og vi sto bom fast. Det var bare å koble av og få bilen løs. Etter noe mikk fikk vi kobla på hengeren igjen med bilen på veien og dratt den ut av snøen og forbi de plagsomme brøytekantene. Vi dro videre til den rette avkjøringen 50 meter bortenfor og forsøkte å parkere. Nå burde vi kanskje ant uråd, men det så ut til å være brøyta og noe oppkjørt, så dette må vel gå fint trodde vi. Og jo da, vi fikk rygga tilhengeren inn på plassen og lossa ATVen. Så fant vi ut at nesehjulet til hengeren lå igjen borti veien. Jeg og Linn dro for å hente det, mens Helge satte i vei innover mot øvingsfeltet på ATV-en.Da vi kom tilbake og skulle dra inn til parkeringsplassen kom vi 3 meter fra veien før høyre side på bilen plutselig sank 20cm ned. Nærmere undersøkelser viste at der det ikke var brøyta var det 40cm med kornsnø som ikke var noe særlig å kjøre i, og at det ikke var brøyta helt ned. Plutselig var tilhengeren veldig i veien. Jeg sto der og klødde meg i hodet og tenkte ”What dæven døtte do we do now?” mens jeg irriterte meg over å ikke ha tatt med vinsjen. Prøvde litt til men kom nærmere og nærmere brua uten rekkverk. Fikk til slutt vridd bilen rundt og inn på flat mar bak hengeren, men det var fortsatt for bratt opp til veien. Så kalte Helge opp på samband og meldte om feil på ATVen og. Det løste seg heldigvis kjapt, og han kom nedover. Vi forsøkte å koble hengeren på ATVen, men straks vi løfta på draget begynte den å skli nedover bakken. Vi fant et tau og tjorte den fast i hengerkula isteden, og med litt styr fikk vi den opp på veien. Vi hekta den på og kjørte den bort på tunet til en hyggelig bonde over veien.
Så var det bilen da… Med hengeren ute av veien kunne jeg bruke mer fart, og med trafikkdirigering oppe på veien fikk vi den opp på tredje forsøket. Så kunne vi omsider begynne med det vi kom for ?Vi forsøkte å dra av gårde med den lille tilhenger og pasientpulken bakpå, og det gikk ganske bra, men siden beltene har bredere sporvidde enn tilhengeren hadde det vært en humpete tur for eventuelle passasjerer. Hengeren fulgte stort sett greit etter selv om den går på hjul, men det er nok avhengig av snøkvaliteten. Vi må så absolutt finne en måte å koble på en kjelke, for fremkommeligheten til ATV med er betraktelig bedre enn med snøscooter i kupert terreng. Fart er noe anna dog, men om pasienten ligger kronglete til så… Kanskje kunne vi tatt en kulekobling og satt på et flattjern med en bolt, slik at vi kan bolte fast kulekoblingen på det vanlige kjelkedraget.
Ellers er ATVen veldig tung å styre med belter, man skal ha sterke armer for å benytte fullt svingutslag i fart. Stabiliteten og fremkommeligheten på snø er fantastisk, den har veldig god balanse og tåler stor helning i alle retninger uten at det blir skummelt. Den starta uten problemer, selv om det var rundt ti minus, og den rusla og gikk uten problemer når vi fikk justert choken skikkelig. Det tok lang tid før den blir varm, men det er kanskje ikke så rart når det blir kasta opp snø på motoren fra beltene. Ja, den kaster opp mye snø når man kommer opp i fart, noe man må ta hensyn til om man frakter pasient eller passasjerer.
Print This Post
Når jeg sliten og trøtt kreket meg inn i dusjen etter trening i kveld fikk jeg hele dusjgarnityren i hodet. Jeg skjønte straks at her hadde trøndernissen vært på ferde! Vel har dusjhodeopphenget vært skranglete, men det har nå funka fint slik det var i et godt år! Men men. Det var bare å finne fram gaffateipen og plastre det sammen, etter at jeg først hadde tatt en grundig runde rundt i huset for å sjekke at nissen ikke lå på lur med slegga si.
I dag morges hadde han forresten sabotert motorvarmeren min og, så jeg måtte hutre meg ned til jobben med 10 minus inni bilen. Hersens nisse!
* WPG2 CANNOT LOCATE GALLERY2 ITEM ID 4172 *
Print This Post
Den mobile distriktsrepeateren
Et dikt om sambandsutstyr. Hadde urfremføring på julebordet til TRKH 2008.12.06. Antas å være et resultat av for mange seine kvelder på huset og den endeløse bablinga på samband under levangeraksjonen…
Print This Post
- Krig og fred og sånn (http://www.gimedhjertet.no )
- House MD sesong 1 med engelsk tekst
- Steikepanne
- Philips kontaktgrill
- Ullsokker
- Sånn balaclava dings til å ha under hjelmen (ikke i acryl)
- Fleecejakke
- Vinterdyne (220cm)
- Tolkiens bøker (engelsk utgave)
- Walther / Ahmed the dead terrorist dummy
- Billetter til Jeff Dunham i Norge
- Oregon ATC3K actioncam
Print This Post
Var på kurs sist helg på RK huset, vaktleder store vakter var det vel. Ut på kvelden var vi lovet pizz fra Dolly, men middagspausen både kom og gikk uten at de viste seg. Først 35 minutt for seint ankom den, etter flerfoldige telefoner fra staben. Dolly på lerkendal klarte altså å bruke over tre kvarter på å kjøre opp til Nardo. Og så påstår folk at jeg pleier å rote meg bort…
Det som åpenbarte seg når vi åpna eskene kan vel heller ikke med sikkerhet typebestemmes som pizza, døm selv:
Print This Post
På Samatun, hytta til Melhus RKH, ble det arrangert Ettersøkning redning “barmark” C første helga i november. Primært arrangert for grunnkurset til TRKH. Det var en interessant opplevelse, pent vær til C-kurs å være. Lørdagen foregikk stort sett i fint vintervær med sol fra skyfri himmel og en ca 4 tommer snø. Søndagen ble noe gråere med regn oppå snøen, og det ble ganske tungt å vasse i myrene etterhvert på grunn av mangelen på tele i bakken.
Print This Post
