July 2007

Allle Ulg-arter er meget sky. Siste bekreftede observasjon var i 1878, da fiskeren Albert Torfinnsen observerte det man antar var en kystulg et stykke nord for Haugesund. Den hadde gått i garnet hans, men forsvant straks den kom seg løs. Den vendte tilbake etter en stund og satte hull i båten til Torfinnsen, som da gikk ned. Torfinnsen klarte med nød og neppe å berge seg i land på et skjær. Han ble først oppdaget 18 timer senere, svært forkommen. Vraket av fiskebåten viste tydelige tegn etter ulg-gevir.

Etter dette har det bare vært løse rykter og ubekreftede observasjoner.  Det går rykter om at det finnes innlandsulg i skogene i Sør-Trøndelag, men ingen har sålangt klart å ta bilde av den. Våren 2007 ble det fra en båt observert noe som kan være kystulg på mørekysten.

Ulgen er primært et flokkdyr. Den lever i familiegrupper på 4-8 dyr som jakter/samler mat sammen. Dersom en ulg blir frosset ut av flokken, streifer den rundt på leting etter nye revir, og kalles streifulg. Streifulg har ofte problemer med å skaffe nok mat, og kan derfor være svært aggresiv. Sent på 1800 tallet ble flere mennesker drept av streifulg i Eidskog kommune på østlandet. Det ble da satt igang organisert jakt på streifulg, men det er ikke dokumentert at de fant noen.

Stort sett er ulgen ett fredelig dyr, og det er sjelden man ser dem. Det har sålangt bare lykkes å få fotografert det som antas å være spor etter ulg.

Leveområde:

Skogsulgen lever som navnet tilsier i i skogen. Den liker seg best i tett granskog, og den antas å ha sitt kjerneområde i de indre østlandsområder. Den har også vært observert over grensa til Sverige. Den er svært sjelden å i åpent lende.

Utseende:

Skogsulgen kan best beskrives som en litt stor ulv med skålgevir (som innlandsulg, bare mindre). Den har poter som en ulv og spisse tenner, og en noe flatere snute enn ulven. Skogsulgen har også klør. Fra 0,75-1,25 meter høy som voksen. Kort hale. Den har brun pels med grå flekker. Dyr som er yngre enn 2 år har helt brun pels.

Gemytt:

Skogsulgen er den middels aktiv.  Den kan bevege seg i stor hastighet, men den hindres av geviret i tett underskog/kratt. Klatrer ogte i trær, så der er liten vits i å klatre opp i et tre for å gjemme seg for en skogsulg.  Hovedsaklig nattaktiv.

Som alle andre ulgarter liker den å ha det behagelig. Den liker ikke snø, og kan som kystulgen gå i hi vinterstid. Den går ikke i dvale, men aktiviteten er lav i vintermånedene.

Matvaner:

Skogsulgen eter stort sett gnagere, bær og røtter. Sier heller ikke nei takk til geiter om den skulle klare å få fatt i det. En del av de skader på tamdyr som tilskrives ulv og bjørn skyldes nok også ulgen. Skogsulgen samler mat til vinteren i hulene sine ved å grave den ned. Vinterdietten består helst av gress og nøtter.

Leveområde:

Den vestnorske kystulgen lever som navnet tilsier i langs kysten av vestnorge. Den liker seg best i trange fjorder, gjerne på steder der det er tett skog ved stranda, hvor den lett finner ly for vær og vind og kan gjemme seg. Kystulgen har vært observert så langt nord som Nord-Trøndelag, men er helst å se lenger sør. Den kan trekke oppover i elver når det er mye laks/ørret, men den oppholder seg stort sett langs saltvann.

Utseende:

Den vestnorske kystulgen kan best beskrives som en litt stor ulv med skålgevir (som innlandsulg, bare mindre). Den har markert store poter og spisse tenner, og en noe flatere snute enn ulven. Kystulgen har også svømmehud mellom tærne. Fra 0,75-1,25 meter høy som voksen. Lang hale. Den har grå pels. Dyr som er yngre enn 2 år har den mer eller mindre markerte sorte flekker i pelsen.

 Gemytt:

Kystulgen er den mest aktive ulgarten.  Den kan bevege seg i stor hastighet, både til lands og til vanns. Kan være under vann i 10-15 minutter uten å måtte gå opp for å puste.  Aktiv både dag og natt, men primært et skumringsdyr.

Som alle andre ulgarter liker den å ha det behagelig. Den er mer hardfør enn innlandsulgen, men blir det for mye is og snø så går den i hi, gjerne i en hule. Den går ikke i dvale, men aktiviteten er lav i vintermånedene.

Matvaner:

Stort sett fisk og skalldyr, men kan  ta enkelte smådyr som hare og mus samt noe grøntfor om vinteren. Liker spesielt makrell og sild, og den tar krabbe og andre krepsdyr. Sier heller ikke nei takk til småsel om den skulle klare å få fatt i det. Den samler mat til vinteren i hulene sine ved å grave den ned. Vinterdietten består helst av gress og nøtter, og frukt om den får fatt i det. Den er en aktiv plommetjuv i enkelte områder.

Leveområde:Den midt-norske innlandsulgen lever som navnet tilsier i midt-norge, et stykke fra kysten. Den liker seg best i eldre barskog, der den lett finner ly for vær og vind.Gemytt:Innlandsulgen er et bedagelig dyr. Den kan virke noe klossete inne blant trærne, men den stiger majestetisk frem over gressletter og andre åpne områder. Aktiv både dag og natt, men primært et skumringsdyr.Som alle andre ulgarter liker den å ha det behagelig. Den kan ikke fordra å bli kald på føttene, og får den snø eller vann på magen kan den bli helt rabiat. (se slagulg/streifulg).

Utseende:

Den midtnorske innlandsulgen kan best beskrives som en litt stor ulv med skålgevir. Omtrent som en elg, bare mindre. Tenk senket elg. Den har klauver og spisse tenner, og en noe flatere snute enn ulven. Fra 1-1,5 meter høy som voksen. Lang hale. Brun og grå pels, unge dyr har helt grå pels.

Matvaner:

Stort sett planteeter, men kan ta enkelte smådyr som hare og mus om vinteren. Liker bark og skudd på løvtrær, samt skudd på bartrær og gress. Sier heller ikke nei takk til poteter og gulrøtter. Enkelte steder er bøndene svært plaget med ulg i åkeren.