You are currently browsing the archive for the RKH category.
Vaffeltilberedingens edle kunst
Leksjon 1:
Dette er en vaffel. En gjennomgang av forskjellige vaffeltyper, hva en vaffel vanligvis består av og prøvesmaking av vaffel uten tilbehør.
Leksjon 2:
Fire eller fem hjerter? Ett tema like brennbart som palestinakonflikten. De forksjellige leire hevder hardnakket at deres antall er det eneste riktige. Enkelte utbrytere taler varmt om alternative vaffelformer som for eksempel Mikke Mus vaffelen.
Diskusjon i grupper, deretter i plenum.
Sette opp argumenter for de forskjellige alternativene.
Nøytralitetsprinsippet, vi i Røde Kors kan ikke ta standpunkt til dette. Vi må være villige til å hjelpe både fire og femhjerters vaffelstekere, samt de med andre spesielle jern.
Praktisk del med blindtest av 4 og 5 hjerters vaffel.
Leksjon 3:
Tilbereding av Toro posevaffel, “Hjelpekorpsvaffelen”. Dette er kjernen i korpsets bruk av vafler, så her gjelder det å følge med. Korrekt dosering av flytende melange er en sentral del her. Det samme gjelder blanding av store mengder røre på en gang uten motorisert eller elektrisk redskap. Deltakerne skal her lære å kjenne igjen korrekt konsistens på ferdig utblandet vaffelmiks.
Gjennomføres som praktisk øving, bland 4 økonomipakker på en gang.
Vaffelmiksing med suboptimalt utstyr demonstreres.
Leksjon 4:
Bruk av vaffelstekemaskin.
Gjennomgang av sikkerhetsforskrifter for bruk av vaffelstekemaskin.
Se på forskjellige typer vaffelstekemaskiner, gjennomgang av hovedbestanddeler.
All bruk av vaffelstekemaskin skal overvåkes av en person med Vaffel B.
Leksjon 5:
Stek og spis prinsippet. Praktisk øvelse, med kø-ordning. Deltakerne skal gjennomføre 2 runder hver. Tilbehør tillatt men ikke påkrevet.
Leksjon 6:
Nødvaffel. Hvordan man lager et nødvaffelsett. Det skal inneholde alt man trenger for å lage ett jern, eventuelt 5 enkelthjerter. Settet skal inneholde ingredienser, opptenningsmekanisme og et provisorisk vaffeljern, feks aluminiumsfolie og en hjerteformet kakeform. Det eneste man skal tilsette er vann og brensel/varme. Settet skal passe i lårlommen på hjelpekorpsuniformen.
Leksjon 7:
- Tilbehør til vaffel.
- Syltetøy (hjemmelaget er best).
- Rømme (seterrømme vs lettrømme).
- Sukker.
- Brunost.
- Gulost.
- Gammelost.
- Tacofyll.
- Forslag?
Leksjon 8:
Drikkevarer. Test og diskusjon. Hva egner seg best, og sammen med hvilket annet tilbehør?
Print This Post
Var igjen på vakt på BadCom, eller badekarpadlinga som det også kalles. En tvilsom studentgreie som handler om å flyte rundt på nidelva og kaste egg, melk og møkk på hverandre. Var en slamp av en tilskuer som kasta egg på Mimir fra Elgseterbroa i det showkardelen startet. Var flere skadde enn sist jeg var med, mest kuttskader. Og dumme meg klarte å forstue en finger mens vi forsøkte å taue en flåte som var tatt av strømmen. Der har eg for ikke å ha orden på tauverket.
Var forresten noen som kasta et ikke identifisert illeluktende biologisk stoff på oss når vi skulle hente ut et par blødende kamphaner og. Tok sin tid å spyle av båten etterpå, og det var rimelig fantastisk med en lengre dusj når eg kom hjem og fikk spylt av tranen ov hva det nå var.
Print This Post
Klokka 14:40 går alarmen. Noen har skada seg ute i spinaten og har behov for bistand. Jeg er på jobb og løper ned trappa 7 etasjer, hopper i bilen og kjører til depot hvor jeg ankommer ca 14:50. Setter i gang med å skifte, og i det jeg har lempa utstyret inn i ambulansen og skal til å koble på scooterhengeren blir oppdraget avblåst, den skadde har kommet seg til vei for egen maskin.Vi rydder, pakker og skifter igjen. Ca 15:10 sitter eg i bilen igjen. Svipper Sven-O hjemom, og akkurat i det eg har komme ned på veien igjen ringer PS1, nytt oppdrag. Leiteaksjon denne gangen. Utfører noen små C-momenter nede på veien som involverer bruk av nødblink, får snudd og henter Sven-O igjen. Ned på depot og inn for å skifte igjen. Pakker utstyr og kobler aksjonshengeren på ambulansen. Tar med Bil 4 og drar ned til Leirfossen for å opprette KO. Vi fyrer opp aggregatet og kobler opp alt utstyret. Jeg starter med klargjøring av sambandsutstyr mens Thomas og Sven-o legger planer. Finner ut at noen har rota bort den store ICE-antenna igjen, men med litt plundring får vi signal. Heldigvis var vi utendørs.
Så får vi melding om at politiet har ny etterretning, og kort tid etterpå blir den savnede funnet i god behold. Dermed er det nedrigging, og tilbake på depot for rydding og nedrigging. Den omtalte ICE-antenna er ikke å se noe sted. Så er det hjem for middag, og kanskje en liten ettermiddagslur…
Klokka 20:39 går alarmen igjen. Ny leiteaksjon, dement denne gangen. Rekker nesten å skifte klær før politiet finner den savna i god behold. Om ikke anna så begynner eg å bli dyktig på hurtigskifte av klær, og vi er noen racere på oppstart av aksjon.
Kan jo håpe at dette var alt for denne uka, men eg tviler
Print This Post
Dagens medlemsmøte foregikk i all hovedsak utenfor Fongen, ei kjekk lita løype med vinteraktivitet. Dumme meg fikk aldri sosa meg til å ta bilder ute, men når vi skulle inn og drikke kakao og leke med bobleplast kom kameraet fram:
Print This Post
Klokka var rundt 15 på ettermiddagen og jeg og Helge hadde tenkt oss ut for å se hvordan det var å kjøre ATV med belter i øvingsfeltet ute på Lånke. Linn ble med som fotograf, og vi dro lystig av gårde etter å ha lasta opp og tatt et pit-stop på Statoil. Turen utover gikk problemfritt, Linn sovna etter hvert som det blei varmt i bilen og våkna ikke før vi fant ut at vi hadde tatt feil avkjøring. Vi fant oss en fin snuplass (trodde vi) og satte i gang med å snu vogntoget.Det viste seg diverre å være noe mer snø en først antatt, tilhengeren sank gjennom og vi sto bom fast. Det var bare å koble av og få bilen løs. Etter noe mikk fikk vi kobla på hengeren igjen med bilen på veien og dratt den ut av snøen og forbi de plagsomme brøytekantene. Vi dro videre til den rette avkjøringen 50 meter bortenfor og forsøkte å parkere. Nå burde vi kanskje ant uråd, men det så ut til å være brøyta og noe oppkjørt, så dette må vel gå fint trodde vi. Og jo da, vi fikk rygga tilhengeren inn på plassen og lossa ATVen. Så fant vi ut at nesehjulet til hengeren lå igjen borti veien. Jeg og Linn dro for å hente det, mens Helge satte i vei innover mot øvingsfeltet på ATV-en.Da vi kom tilbake og skulle dra inn til parkeringsplassen kom vi 3 meter fra veien før høyre side på bilen plutselig sank 20cm ned. Nærmere undersøkelser viste at der det ikke var brøyta var det 40cm med kornsnø som ikke var noe særlig å kjøre i, og at det ikke var brøyta helt ned. Plutselig var tilhengeren veldig i veien. Jeg sto der og klødde meg i hodet og tenkte ”What dæven døtte do we do now?” mens jeg irriterte meg over å ikke ha tatt med vinsjen. Prøvde litt til men kom nærmere og nærmere brua uten rekkverk. Fikk til slutt vridd bilen rundt og inn på flat mar bak hengeren, men det var fortsatt for bratt opp til veien. Så kalte Helge opp på samband og meldte om feil på ATVen og. Det løste seg heldigvis kjapt, og han kom nedover. Vi forsøkte å koble hengeren på ATVen, men straks vi løfta på draget begynte den å skli nedover bakken. Vi fant et tau og tjorte den fast i hengerkula isteden, og med litt styr fikk vi den opp på veien. Vi hekta den på og kjørte den bort på tunet til en hyggelig bonde over veien.
Så var det bilen da… Med hengeren ute av veien kunne jeg bruke mer fart, og med trafikkdirigering oppe på veien fikk vi den opp på tredje forsøket. Så kunne vi omsider begynne med det vi kom for ?Vi forsøkte å dra av gårde med den lille tilhenger og pasientpulken bakpå, og det gikk ganske bra, men siden beltene har bredere sporvidde enn tilhengeren hadde det vært en humpete tur for eventuelle passasjerer. Hengeren fulgte stort sett greit etter selv om den går på hjul, men det er nok avhengig av snøkvaliteten. Vi må så absolutt finne en måte å koble på en kjelke, for fremkommeligheten til ATV med er betraktelig bedre enn med snøscooter i kupert terreng. Fart er noe anna dog, men om pasienten ligger kronglete til så… Kanskje kunne vi tatt en kulekobling og satt på et flattjern med en bolt, slik at vi kan bolte fast kulekoblingen på det vanlige kjelkedraget.
Ellers er ATVen veldig tung å styre med belter, man skal ha sterke armer for å benytte fullt svingutslag i fart. Stabiliteten og fremkommeligheten på snø er fantastisk, den har veldig god balanse og tåler stor helning i alle retninger uten at det blir skummelt. Den starta uten problemer, selv om det var rundt ti minus, og den rusla og gikk uten problemer når vi fikk justert choken skikkelig. Det tok lang tid før den blir varm, men det er kanskje ikke så rart når det blir kasta opp snø på motoren fra beltene. Ja, den kaster opp mye snø når man kommer opp i fart, noe man må ta hensyn til om man frakter pasient eller passasjerer.
Print This Post
